Niks, mensen skal ikke gjøre så vondt
Grusomme kramper, mageproblemer og oppblåsthet, smerter som stråler nedover beina, utmattelse og uregelmessig mens? Det kan være endometriose.
Altfor mange vokser opp og tror at mensen, den skal være vond. Altfor mange tar til takke med sykedager, popper ugreit mange smertestillende og biter tenna sammen når smertene står på som verst. Og det er i grunn kanskje ikke så rart, når helsesykepleiere på skolen, fastleger og gynekologer avskriver både jenter og kvinner som søker hjelp for å få bukt med smertefulle menstruasjoner eller andre diffuse plager.
Det er kanskje ikke så rart at det i gjennomsnitt tar 7 år før man får diagnosen endometriose, når rådene og hjelpen man møter på er «kombiner Ibux og Paracet, så går det nok over», eller velmenende ord om at «det er helt normalt å oppleve smerter ved mens».
Endometriose? Hva i alle dager er det?
Endometriose er en sykdom som rammer 1 av 10 kvinner, noe som i Norge tilsvarer godt over 250.000 individer. Sykdommen kan og forekomme hos transpersoner og ikke-binære. Mange mener også at sykdommen kan ha store mørketall, da diagnosetiden er svært lang.
Raskt forklart kan man si at endometriose er en kronisk sykdom, som kan påvirke hele kroppen. Når vev som ligner på slimhinnen i livmoren oppstår andre steder i kroppen, har man endometriose. Vevet er ikke det samme som livmorslimhinnevevet, altså endometriet, selv om mange lenge har trodd dette. Å differensiere mellom vevstypene er viktig, spesielt fordi mange tidligere har fått fortalt at å fjerne livmoren vil kunne kurrere endometriose. Dette stemmer ikke, men er riktig når det kommer til søskenbarn-sykdommen, adenomyose. Hos de med adenomyose blir det riktig å si at vevet som normalt er inne i livmoren begynner å vokse inn i muskelveggen av selve livmoren.
Det er vanlig å finne endometriosevev i bekkenet, rundt eggstokker, eggledere, utenpå livmoren og i området mellom livmor og endetarm. Endometriose kan også bli funnet på tarmen, blæra og andre steder i kroppen. Symptomene på endometriose er ofte smertefulle menstruasjoner, smerter i mage og tarm også utenom mens, smerter ved eggløsning, oppblåsthet, smerter ved samleie, utmattelse, for noen tyngre blødninger ved mens.
Lyst til å lære mer om endometriose? Sjekk ut denne nøye utviklede teksten skrevet av Endometrioseforeningen, i samarbeid med overlege ved OUS Ullevål, Jenny Alvirovic.
Smerter bør ikke normaliseres
Det finnes utallige eksempler hvor unge kvinners smerte har blitt normalisert og avskrevet. Etter årevis med plager blir mange heldigvis tatt mer seriøst, og får en skikkelig utredning. Når endometriose oppdages, kan det resultere i lettelse og en følelse av å «ikke ha vært en hypokonder allikevel». Slik skal det ikke være. Alle som melder om plager og smerter bør lyttes til, og undersøkes.
Å oppdage endometriose tidlig er verdifullt. Både for enkeltindividet som sliter med sykdommen, da ubehandlet endometriose kan føre til infertilitet og så store plager at man til slutt får redusert livskvaliteten sin betydelig, men også for samfunnet generelt. Får ikke sykdommen mulighet til å utvikle seg i det skjulte, vil for eksempel flere kunne jobbe mer og lengre. Det er alle tjent med.
Hadde flere visst om endometriose, ville nok både behandlingstilbudet og diagnosetiden vi ser i Norge i dag, vært betydelig bedre. Så hva kan du gjøre? Les om endometriose, snakk om endometriose og del informasjon om endometriose med fastlegen og gynekologen din. Henvis folk til Endometrioseforeningen, og spre kunnskap. Sammen kan vi løfte denne pasientgruppen opp i lyset, og bidra til at så utrolig mange får et bedre liv.
Endometrioseforeningen er en landsdekkende liten forening, som driftes av frivillige. Foreningen jobber med informasjonsspredning og folkeopplysning, og forsøker å sikre et bedre behandlingstilbud og en redusert diagnosetid for alle med endometriose.