← Tilbake til bloggen

F*love the planet

Tenk på miljøet

Mange mensprodukter er dårlig nytt for miljøet. Du har sikkert brukt bind/tamponger i hele din karriere som blødende kvinnemenneske. La oss si at du bruker 4 tamponger/bind de dagene du har mensen. Har mensen 5 dager i strekk og 12 ganger i løpet av ett år. Da kaster du 240 bind/tamponger i året. Hvis du har mensen i 35 år så kaster du 8400 tamponger/bind i løpet av livet ditt. Per dags dato så finnes det 1 167 393 kvinner i Norge (SSB) som mest sannsynlig har mensen. Årlig så kaster da kvinner i Norge 280 174 320 bind/tamponger hvert år – og det er bare i Norge! Vi snakker 280 MILLIONER!

Ikke kaste i do!

Det største problemet med avfallet fra engangsprodukter som bind/tamponger er dersom produktene blir kastet i do. I følge Hold Norge Rent utgjør hele 5 prosent av alt avfall deres frivillige registrerer sanitæravfall, og dette kommer fra at folk kaster produktene i do. Renseanlegg som alle doer munner ut i, er ikke skapt for å tåle tamponger, bind, q-tips, våtservietter, eller noe annet enn tiss, bæsj og toalettpapir. Konsekvensene dersom det likevel blir kastet i do kan fort være tette avløp og andre problemer som gjør at renseanleggene ikke fungerer som de skal og at avfallet ender opp på norske strender, i vann og elver, og gjør skade på natur og dyreliv.

Det er også sånn at en del av det som kastes i do skylles ut i havet med overvannet i perioder med mye nedbør. Årlig tilføres norske strender og havbunnen langs kysten vår minst 36 000 tonn avfall. Plast utgjør en stor andel. De fleste bind inneholder oppimot 90% plast, og hvert bind og tampong er stort sett innpakket i plastemballasje. Derfor kan disse engangsproduktene bidra til den allerede enormt høye tilførselen av plast som havner i naturen hvert år. Faktisk så mye som over åtte millioner tonn plast har University of Georgia forsket på at havner i naturen hvert år. Og mengden synes å bare øke.

Marine Miljøet

Plastforsøpling truer det marine miljøet, og er et langvarig problem. I følge WWF Verdens naturfond kan plast som havner i naturen ha en levetid på flere hundre år. Plasten bryter opp i mindre og mindre biter over tid, og det dannes etterhvert såkalt mikroplast og nanoplast. Den minste plasten blir så liten at den kan finne veien gjennom cellemembraner i kroppen og havne inn i blodomløpet og kroppsvev hos dyr og mennesker.

Plast er dessverre funnet i magesekken hos mange sjøpattedyr, fugler og fisk, noe som kan føre til skader, lidelse og død for disse dyrene. Også naturen på land påvirkes, og det har vært tilfeller der isbjørn og reinsdyr har satt seg fast i garn og nøster. Hold Norge Rent viser til funn av mikroplast i flere typer mat, samt honning, øl og havsalt.

All you need is Flove!

Menskoppen til Flove kan være i vaginaen i opptil 12 timer og gjenbrukes i mange år, og leveres uten plastemballasje (bortsett fra forseglingen som er der av hygieniske årsaker). Den er derfor et miljøvennlig alternativ som sparer miljøet for enorme mengder avfall og plast som havner i naturen.

Join the Flove!

* indicates required